Igjen er det duket for forfatterfredag, og denne fredagens spennende forfatter er Lina-Marie Ulvestad Halås (f. 1991). Lina-Marie er en debutant i forfatterarenaen, og kom nylig ut med sin første roman, Randhav (2019). Vi var interesserte i å få et innblikk i hennes forfatterliv, og spurte henne pent om vi kunne få høre litt om dette.
Hei! Hvem er du?
Hver gang jeg oppretter en ny profil på SoMe har jeg problemer med å fylle ut bio-en min, kjenner på det samme presset her. Redaktøren min sier at jeg skal holde alt enkelt: Jeg er fra Eide i Møre og Romsdal. Jeg er forfatter.
Fortell om prosjektet/prosjektene du holder på med for tiden?
Jeg liker å utforske det melodiske i språket, jeg vil at setningene skal kunne høres såvel som leses, at prosaen skal ha en lyd og en følelse. Det høres kanskje flytende ut (!), men det er det jeg ser for meg når jeg skriver. Jeg mener jeg nå er igang med noe nytt, hva det blir gjenstår å se. Jeg prøver å holde på tematikken fra min første roman Randhav, opplevelsen av tid og minner og hvordan disse hele tiden finnes inne i en, men denne gangen prøver jeg å gjøre det gjennom en slags science fiction-fortelling. Det er både gøy og skremmende.
Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?
I en periode skrev jeg mye tumblr-prosa. Det la jeg heldigvis fra meg. Det jeg hadde det mest gøy med da jeg skrev debutboken min var scenene hvor jeg-et vandrer rundt i en slags post-apokalyptisk verden. Det var noe med hvordan den veldig oppsatte verdenen fungerte som var spennende. Jeg har hørt flere fortelle at de i likhet med meg pleide å forestille seg at de gikk omkring i en by som var helt tom, eller at alle andre bortsett fra en selv var frosset i tiden, som om noen hadde trykket pause på verden, men at en selv fremdeles kunne bevege seg iblant dem. Jeg forestilte meg alltid at jeg tok alt jeg ville ha fra alle butikker. Jeg var en tyv, rett og slett. Uansett, det var satt i det landskapet det var finest å bevege seg i, i det veldig uvanlige i et ellers kjent landskap.
Hvordan er skriverutinene dine?
Jeg jobber deltid for å betale regningene mine, det opptar en del tid. Nå har jeg likevel krafset til meg en ekstra ukedag fri, da står jeg opp tidlig (i alle fall prøver jeg å stå opp tidlig), trener, spiser. Jeg sitter enten på bakeriet rett i nærheten av der jeg bor, eller på skriveloftet på Litteraturhuset. Jeg skriver best tidlig om morgenen, om kvelden blir jeg distrahert av alt mulig. Det lar seg rett og slett ikke gjøre.
Hva motiverer og inspirerer deg?
Jeg kan bli inspirert av alt, men aller mest fortellinger, enten om det er eldre mennesker som snakker om livene sine eller forfattere som snakker om skriving. Det er kanskje inspirasjonen som motiverer meg. Jeg har alltid likt å skrive. Jeg sluttet i speideren og i 4H og på ridning, men jeg sluttet aldri å skrive. Jeg tror skrivingen også er inspirerende i seg selv. Jeg bare må gjøre det.
Har du et litterært forbilde?
Mange, og de varierer alltid. Før påvirket forbildene mine også skrivingen min i stor grad, men det tror jeg, om jeg ikke lider av dårlig selvinnsikt, som en selv selvfølgelig ikke greier å se, at jeg i noen grad har lagt fra meg. De hjalp meg frem til min egen tone og holder fremdeles tak i den. Den siste boken jeg leste og koste meg veldig mye med var Greven av Monte Cristo, men jeg kan ikke si at jeg ser Dumas i min egen skriving.
Anbefal noe bra lesestoff, vær så snill.
Det er ikke så dumt å plukke opp Greven av Monte Cristo, egentlig, når jeg først kom til å tenke på den. Jeg leste den første gang som tolvåring og likte den like godt da. Tenk at en 800 sider lang roman fra midten av attenhundretallet greide å holde på oppmerksomheten til en tolvåring. Nå kommer jeg meg så vidt igjennom en sitcom på tjue minutter uten å sjekke mobilen.
Har du ellers noe på hjertet?
Blir veldig glad om flere leser boken min.
Foto: Cappelen Damm
Headerfoto: Blunderbuss/Anna-Julia Granberg
rissblogg.wordpress.com 