Hva gjør utopier spennende? Jeg tror at det må være det grunnleggende paradoksale ved dem, det at de skal være veldig fine, men aldri helt oppnåelige. Det er det uhåndgripelige ved en utopi som gjør den verdt å trakte etter. Om Utopia bare var det øysamfunnet Thomas More skrev om i 1516, der folk er uforskammet lykkelige og det ikke finnes advokater, ville det ikke vært så mye mer å si om den saken. Flott for dem, ikke sant? Men så enkelt er det jo ikke.
More valgte nemlig tittelen sin med omhu. «Utopi» er en blanding av betydningen «ikke-sted» og «godt sted». Det kan enten være en sammensetning av det greske ou, «nei», og topos, «sted», eller en sammensetning av eu, «godt», og topos, «sted». Mens det første impliserer at stedet ikke finnes, impliserer det andre at stedet er godt. Dermed er ikke øysamfunnet bare et fint sted å bo, det er også, ifølge tittelen, en sted som umulig kunne vært til i virkeligheten. Andre ord i boken peker på det samme, for eksempel elven Anydrys («ikkevann») og landet Polyleritae («massenonsens»). Tittelen til More, Utopia, peker dermed på at det perfekte stedet ikke kan finnes: et godt sted, er ikke noe sted.
Derfor er det også mange som har lurt på hva More ville med Utopia. Var det en satire? Eller mente More at det perfekte samfunn virkelig er uten advokater, med mengder av gull som det bare lages tissepotter av? Religiøs frihet, tilnærmet kjønnslikestilling og en samfunnsordning som minner mistenkelig om den kommunistiske – var det en dårlig spøk, eller var det hans alvor? Kanskje gjorde tittelen og det satiriske at More kunne framstille sine radikale tanker på en ufarlig måte. Kanskje betyr tittelen at More ikke mener et ord av det radikale tankegodset, men gjerne ser det latterliggjort.
Det er ikke godt å si, og kanskje heller ikke det viktigste for oss. Kombinasjonen av det gode og det umulige, utopien, har i alle tilfeller inspirert mennesker helt fra 1516, og nå vil riss gjøre sitt for at det fortsetter. Har du gjort deg noen tanker om det perfekt uoppnåelige, om det gode stedet som for alltid er borte (barndommen kan være et slikt sted), eller som aldri kan nås (har du for eksempel merket hvordan noen hendelser var finere før de skjedde?), eller kanskje om et kommunistisk øysamfunn der husene er laget av sukkertøy? Skriv en tekst! Og send den til oss.
