Zeshan Shakar (f. 1982) besøker bloggen i denne månedens  forfatterfredag. I 2018 vant han Terjei Vesaas dedutantpris for sin debutroman Tante Ulrikkes vei (2017). Shakar er oppvokst på Stovner i Oslo og romanen hans handler om to ungdommer fra samme bydel. I tillegg til  å være forfatter er han statsviter og har en økonomiutdannelse fra BI. For tiden skriver han på sin andre roman.

 

Hei! Hvem er du?
Zeshan Shakar, 36, veldig Oslo, veldig Groruddalen, skrevet en roman, ellers statsviter og byråkrat.

Fortell om prosjektet/prosjektene du holder på med for tiden?
Har starta på den vanskelige andreromanen. Kan avsløre at den er vanskelig. Samtidig veldig deilig å være tilbake i skrivingen igjen. Det går ikke fort, men det går fremover.

Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?
Jeg foretrekker nok romanen, mest fordi jeg er notorisk dårlig på å fatte meg i korthet. Men jeg har nok blitt mer og mer nysgjerrig på poesi og andre korte tekster den siste tiden. Så hvem vet. Jeg er i alle fall uendelig misunnelig på poeter, og folk som skriver sangtekster, på hvor mye kraft de klarer å legge i én setning, en kraft det tar meg mange sider å oppnå (og ofte klarer jeg det ikke da heller).

Beskriv den litterære stilen din.
Litt vanskelig, har tross alt bare skrevet én roman. Men jeg tenker ikke på meg selv som en som er veldig god på de store, poetiske setningene og er heller ikke særlig på jakt etter dem. Jeg er mer opptatt av tekniske sider av skrivingen. Historiefortellingen, rekkefølgen på ulike deler av handlingen, komposisjonen. Det er viktig for meg at sånt går opp.

Hvordan er skriverutinene dine?
Kvelder, stort sett, når jeg ikke er for trøtt. Har et lite barn og fulltidsjobb, så sliter med tida. Ofte sitter jeg og skriver i stua mens de andre ser på TV. Det funker sånn helt middels.

Hva motiverer og inspirerer deg?
Musikk. Definitivt. Bare å gå rundt ute og høre på musikk. Utrolig hvor mange tanker det setter i gang. Så er jeg nok opptatt av å få frem stemmer man kanskje ikke hører så ofte og at begivenheter vi alle kjenner blir beskrevet og tolket fra vinkler vi ikke så ofte møter.

Har du et litterært forbilde?
Mange, men ingen spesifikke. Har ikke en plakat av Hamsun eller Roth eller Rushdie på gutterommet. Men det har vel ingen. Eller kanskje noen har av Rushdie, men tipper de som har det nok er av typen som bruker den til å kaste dartpiler på.

Anbefal noe bra lesestoff, vær så snill.
Æhh … Det der er alltid så vanskelig.

Men ok, Johan Harstad sin Max, mischa og tetoffensiven er vanvittig bra håndverk og kanskje den boka jeg har lest siste året som gjorde mest inntrykk. En murstein, men verdt å bruke tid på.

Akkurat nå sitter jeg og leser Yuvel Hararis Homo Deus. Det er sakprosa, men veldig interessant.

Har du ellers noe på hjertet?
Jeg er norsk-pakistaner og det er jo en gruppe som er kraftig overrepresentert blant de med hjerte- og karsykdom, så ja, det dessverre ganske sannsynlig.

***

Randi Marie Nygård

Én fredag i månaden presenterer /riss/ en spennende forfatter her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i måneden, ifølge mange. For ikke å gå glipp av oppdateringene våre, kan du for eksempel følge oss på facebook og istagram (@risstidsskrift)

 

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s