Adventskalender: Snøsøsteren

riss presenterer en adventskalender i fire deler. Redaksjonen tenner i år fire adventslys i litterær form. Denne søndagen tenner vi det siste lyset.

 

4. søndag i advent

Forfatter Maja Lunde (f. 1975) ble kjent for mange da hun ga ut romanen Bienes historie i 2015. Også oppfølgeren Blå ble en internasjonal hit og oversatt til mange språk. Denne julen ga Lunde ut juleboken Snøsøsteren om Julian og Hedvig. Den er skrevet for barn i alle aldre.

SNØSØSTEREN

MAJA LUNDE

KAGGE FORLAG, 2018

188 SIDER

 

Omtale: Snøsøsteren

Snøsøsteren er en julefortelling i 24 deler. Det er en fortelling om jula, og om savn og død. Vi møter snart elleve år gamle Julian, som har bursdag på julaften. Derav navnet. Vi møter også søsteren hans Augusta og foreldrene deres. Julian omtaler foreldrene som kopimamma og kopipappa fordi de slettes ikke er sånn som de bruker å være. Den eldste søsteren til Julian, Juni, har nemlig nettopp død, og Julian lurer på om det i det hele tatt blir jul i år.

Men denne julefortellingen er egentlig en fortelling om Hedvig, og litt om Juni:

«Nå skal jeg fortelle deg om Hedvig. Om hvordan hun ble min beste venn og hvordan jeg mistet henne. Og om søsteren min Juni, som allerede var borte, men likevel er hos meg ennå.» (s. 3).

Hedvig er ei jente med rødt hår og et kjempestort smil. Hun bor i en stor villa, Villa Kvisten. Hedvig lager deilig kakao med krem, og hun har allerede pyntet til jul i den store villaen. Samtidig som Hedvig er ei sprudlende jente, er det allikevel noe som ikke er helt som det skal. Hvor er for eksempel resten av familien hennes. Kanskje får vi som lesere vite det når vi kommer oss gjennom de tjuefire delene av boken?

Maja Lunde bruker et barnslig språk gjennom hele boken, og dette står i mange sammenhenger i kontrast til temaene i boken. Familien til Julian er i stor sorg etter tapet av søsteren, og ingenting er som det bruker å være. Julians favorittdag er egentlig julaften, men ettersom foreldrene i år bare er kopier av seg selv og søsteren er borte, ønsker han seg ikke jul lenger. Ting er ikke slik som de bruker å være i år.

I boka blir vi med Julian på en reise inn i desember, hvor han møter den rødhårete Hedvig, en mystisk mann med langt skjegg og Julians egentlige bestevenn John. Julian er heller ikke helt som han bruker å være. Det er ikke like lett å være glad og tålmodig når man er midt inne i en sorg.

Gjennom Lundes finurlige vendinger akkompagnert av Lisa Aisatos fantastiske illustrasjoner blir vi kjent med disse karakterene gjennom 24. deler, som ender på julaften. Aisatos fargerike illustrasjoner får fram både glede og sorg ved help av kraftige farger, men også mørke og mer dyster fargebruk når Lunde skriver om sorgen. Sammen formidler de et helhetlig bilde av hva det vil si å leve, og hvordan man kan være så glad i livet at man nekter å gi slipp på det.

*

Jeg gleder meg i alle fall til i morgen og siste del av boken. Ettersom det lyktes meg å få tak i boken etter en del om og men, tror jeg at jeg har følge med mange andre i min reise med Julian og Hedvig denne jula. Mitt første forsøk på å få tak i boka gjennom biblioteket skule vise seg å være et framtidsprosjekt – med en ventetid på omkring 63 uker!

Som et ekte nittitalsbarn er jeg vokst opp med Jostein Gaarders Julemysteriet, men fra nå av må jeg nok lese Snøsøsteren og Julemysteriet annen hvert år. En ny juleklassiker, vil jeg si.

***

Randi Marie Nygård

Reklame