Karine Nyborg er vår gjest i Forfatterfredag i april. Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter i 2007, og har jevnlig vært aktiv siden den gang. Novellesamlingen Ikke rart det kommer kråker fra 2010 ble nominert til Ungdommens kritikerpris og Norlis debutantpris. De følgene årene har flere verk, blant annet noveller og essays, blitt utgitt.
I 2016 ble novellesamlingen Balladen om den usynlige hånd publisert, og en av novellene, ”The Convex Hull Will Always Exist”, ble oversatt og publisert i Asymptote høsten 2017.
Hei! Hvem er du?
En hyggelig fyr. Lenge tenkte jeg på meg selv som en person som prøvde å stå med høyre og venstre bein på hver sin ville hest. Nå tenker jeg at jeg er en person med to bein.
Fortell om prosjektet/prosjektene du holder på med for tiden?
Noe som forhåpentligvis etter hvert blir en roman. En salig blanding av kjærlighet, samfunnskritikk, tøys og tull og blodig alvor.
Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?
Aller best liker jeg å skrive noveller. Det faller naturlig for meg. I noveller kan man gå rett til kjernen, konsentrere seg om å finne ut – og kjenne på – hva som virkelig står på spill. Man kan hoppe over alt som smaker av transportetappe. Men ikke alle ideer får plass i en novelle.
Beskriv den litterære stilen din.
Jeg skriver på mange forskjellige måter, avhengig av tekstens innhold. Men jeg er alltid opptatt av rytme og klang i språket. Å lese en tekst skal likne å lytte til musikk. Jeg skriver som regel knapt, med ganske få ord.
Hvordan er skriverutinene dine?
Jeg jobber deltid på universitetet, og setter av hele, sammenhengende arbeidsdager til skriving: minst en dag i uka, av og til en uke eller to i strekk. Natteskriving er ikke noe for meg. Når jeg har skrivedager, står jeg opp til samme tid som når jeg skal på universitetsjobben. Jeg spiller bittelitt på piano, så spiser jeg frokost og setter meg og skriver. Stort sett holder jeg på like lenge som en vanlig arbeidsdag. Hvis det går i stå, løper jeg en tur eller tar med pc-en til en kafe. Etter at barna mine flyttet hjemmefra, har jeg fått plass til et fint kontor hjemme.
Hva motiverer og inspirerer deg?
God tid. Tid til å tenke, kjenne, se, lytte, gå, løpe, spille piano – og skrive.
Har du et litterært forbilde?
Mange. Albert Camus, for eksempel.
Anbefal noe bra lesestoff, vær så snill.
Jeg hørte nettopp «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» av Pedro Carmona-Alvarez på lydbok. Den anbefales. Og Vikram Seths «An Equal Music», en kjærlighetshistorie han visstnok skrev med det for øye at han ville forsøke å skrive musikk. Den bør nok leses på engelsk – jeg vet ikke om oversetteren klarte å gjenskape fornemmelsen av musikk.
Har du ellers noe på hjertet?
Ja. Jeg er veldig glad for at det fortsatt finnes sånne tidsskrifter som dette. Stå på.
(Foto: Jan-Erik Støstad)
***
Madeleine
Én fredag i måneden presenterer riss en spennende forfatter her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i måneden, ifølge mange. For ikke å gå glipp av oppdateringene våre, kan du for eksempel følge oss på facebook og instagram (risstidsskrift)
(@Rissredaksjonen).
rissblogg.wordpress.com 