Foto: Heidi Furre

Erlend Wichne (f.  1991) er månedens gjest på Forfatterfredag. Wichne er fra Mandal, men bor for tida i Oslo. Han debuterte i 2015 med diktsamlinga Hav, sløyd og året etter kom fleire dikt i Trær / fall / flakse /stå /topp / hopp, begge utgitt hos Flamme forlag. 1. Hei! Hvem er du?

Hallo! Jeg heter Erlend. Grunnen til at dere spør meg om dette er at jeg er forfatter og venn.

2. Fortell om prosjektet/prosjektene du holder på med for tida!

St.Hans: Forhåpentligvis blivende diktsamling nummer tre. Jeg har skrevet om vann og luft før. Denne gangen er det ild. Dere kan kanskje gjette hva neste bok skal ta for seg. Jeg vil skrive om familie som oversetting og oversetting som ild. Det er fortsatt poesi, men til forskjell fra de to bøkene jeg har gitt ut til nå, blir det nok litt nærmere prosadikt.

Oversettelse av André du Bouchet: Denne franske fyren døde i 2001. Førti år før det ga han ut ei vill bok som heter Dans la chaleur vacante. Jeg oversatte denne som en del av masteren min i oversetting og jobber med å få den gitt ut. Syntaksen hans er fullstendig dramatisk. Han skriver opprevet som i ei notatblokk.

Gjendikting av Laura Vazquez: Hun er en poet fra Marseille som jeg traff da jeg bodde der for et par år siden. Hun er en veldig god oppleser av sine egne dikt (https://www.youtube.com/watch?v=vUp4yoULLZU). I fjor ga hun ut ei veldig leken bok som heter Oui. som jeg har jobba en del med i sommer og høst. Jeg tror jeg skal oversette tittelen på samlinga med Ja.

Mellom: Jeg har blitt medredaktør i Mellom, som er et tidsskrift for oversatt litteratur. Neste nummer blir om oversettelse av filosofi.

Utenom litteraturen er jeg student og litt fransklærer.

3. Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?

Jeg er glad i vitser, men foretrekker å skrive poesi. Jeg tror det har med tid å gjøre. I poesien har jeg opplevd at øyeblikket på en måte kan røskes ut av en slags lineær tralt og få dybde eller kanskje en egen sfære eller ett eller anna. Når man holder det fram sånn, altså øyeblikket, kan jeg plutselig skrive ting jeg ikke tenkte på, og så kan jeg tenke på det og se om jeg vil skrive det sånn eller sånn videre.

4. Beskriv den litterære stilen din.

Intuitiv har blitt til insisterende.

5. Hvordan er skriverutinene dine? 

Jeg prøver å skrive til kaffien om morgenen. En time. Så spise frokost. Så skrive en time til til et glass saft (i dag: ripssaft). Så koble meg på omverdenen. Kanskje skrive mer etter jobb eller andre plikter.

6. Hva motiverer og inspirerer deg?

Motstand.

7. Har du et litterært forbilde?

Jeg har ikke ett, men møter, skriverier og personer kan gi meg retning. Gaston Bachelard lar det dreie seg om noe grunnleggende og kjærlig. Nathalie Quintane maner til kamp. Morten Langeland gjør det til en lek. Ariana Reines får det til å bli voldsomt. Laura Vazquez oversetter sinne til slagkraft. Men når jeg treffer mindre oppbyggelige (Céline, Guyotat, etc.), kan det plutselig sluke alt.

8. Anbefal noe bra lesestoff, vær så snill.

Georg Johannesen si gjendiktning av Tu Fu.

 9. Har du ellers noe på hjertet?

jeg ser for meg bålet i kveld, pallene og bildekkene, alle greinene oppsamla ved komposten, dugnadsgjengen og de flisebitte hendene som da bålet var over overga plassen sin i lommene til St.Hansnattas lyse søvnløshet. Rullesteinstranda under det uttømte ritualet der vi holder rundt hverandre, vi er mennesker som lar de yngste leke, vi står og drikker sprit, sambuca, akevitt, vi forteller historier om tabbene til folk i lokalmiljøet, om heltedådene, vi synger sangene vi alltid har sunget, den lyseste sommernattsfesten har gradvis blitt tømt for det ene, blitt fylt med det andre, bort med Johannes, inn med Balder: Dugnadsgjengen vår er lys, den er rein, den er sammen, vi er en prakt, vi er den rolige krafta, vi står i forening relatert til ildens gjenskinn i den horisontale bukta. Brennevinet lyser, og etter røyk hjelper brennevin best mot mygg, sånn må det være, blodet må koke, da vil de ikke ha oss, myggen og knotten, blodet må koke og så stikker de ikke, da slutter de å plage, brennevinsflaska går fra shotglass til shotglass, glassene fylles og vi putter hendene over glassene og varmer oss på dem, «For en varme!», skriker vi, «Dette er like varmt som å varme seg på blomster!» bildekkene brenner, røyken veller utover vannet i bukta, fjorden glinser og «Skal vi bare brenne alt sammen?», alt skal brennes, all søpla og rusket, alt skal vekk, brenn alt sammen, det er nå vi har bål, det blir et år til neste gang, «Skal vi brenne denne også?» Han setter foten på en hoggestabbe, alt skal brennes, «Dette og?» Et forfalt skur, vi skal kvitte oss med alt, heile greinhaugen, heile driten, de gamle bildekkene, noen ødelagte leker, søpla, matsøpla og plasten, vi gidder ikke å ha det liggende, det er bare noe drass, det er et ork å tenke på, og vi drar fra hytta over Peder Balkes hav, Balke trodde havet var av flytende flammer, en kuling gjennom lufta og havets horisontale ulm, vi tar båtene hjem, og når alle har fortøyd og er vekk ligger jeg igjen på brygga

 

***
Irene Lockertsen

Én fredag i måneden presenterer riss en spennende forfatter her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i måneden, ifølge mange. For ikke å gå glipp av oppdateringene våre, kan du for eksempel følge oss på facebook, instagram (risstidsskrift) og twitter (@Rissredaksjonen).

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

w

Koplar til %s