Gunnar Furseth Klinge (f. 1976) er denne månedens gjest på Forfatterfredag. Han debuterte i år med romanen Alma Mater som er en spenningsroman fra universitetsmiljøet.
- Hei! Hvem er du?
Gunnar Furseth Klinge (f. 1976), forfatter, idéhistoriker, seniorrådgiver ved Høgskolen i innlandet og tillitsvalgt og nestleder i Forskerforbundets Forening for teknisk- administrativt ansatte.
- Hva kan du fortelle oss om debutboken din?
Alma Mater, er en spenningsroman, der jeg spinner fortellingen rundt akademisk korrupsjon og Norske myndigheters fokus på rasjonell, effektiv drift og økt gjennomstrømning – etter mønster av nye effektivitets- og kontrollideologier. Bokas kjernetematikk dreier seg om kampen mellom akademisk selvstyre og statsbyråkratisk overformynderi, mellom institusjonens autonomi og rapporterings- og evalueringssystemenes tvang, mellom grunnforskning og oppdragsforskning, og mellom (ut)dannelse av individet og produksjon av grader, som i fiksjonsuniverset får en dødelig utgang.
Som student og senere som ansatt og tillitsvalgt i akademia har jeg sett hvordan høyere utdanning har blitt stadig mere detaljregulert, toppstyrt og markedsrettet i tråd med en nyliberal styringsideologi, kjent som New Public Management. NMP dreier seg om mål- og resultatstyring av virksomheter etter utgifter og inntekter. NMP har fungere utmerket ved bil- eller skofabrikker, men dette styringsverktøyet har fått svært uheldige utslag når det har blitt brukt på politiet, helsesektoren og akademia.
Min ambisjon med Alma mater var å ta opp dette samfunnsproblemet ved å skrive en drivende god roman, der fortellingen spinnes rundt en intrikat drapssak med røtter dypt ned i norsk akademia og europeisk universitetshistorie.
- Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?
Jeg har prøvd meg på litt forskjellig, men romansjangeren er nok den foretrukne. Dette skyldes romanens format og enorme plastisitet, der alt i prinsippet kan integreres sømløst i fortellingen så lenge det er godt litterært motivert.
- Hvordan vil du beskrive den litterære stilen din?
Nedpå og direkte, med tilløp til essayistiske drag og lavmælte poetiske bilder. Jeg etterstreber energi i språket, driv og god flyt, og prøver å få til konkrete, presise skildringer, som leseren lett ser for seg under lesningen. Når jeg jobber frem litterære motiver skal de være godt forankret i (fiksjonsuniversets) virkelighet og umiddelbart gjenkjennelige. Tre eksempler fra Alma mater: Bjørn Falcks taktekking. Det metodiske og praktiske ved å planlegge og gjennomføre et større byggeprosjekt, er ment som en parallell til etterforskningsarbeidet, der man metodisk og nøyaktig setter sammen informasjonsbiter og bevis til et logisk hendelsesforløp. Politiet bygger en drapssak. Snekkeren bygger et tak. Og begge jobber for at byggverket skal være vanntett. Bruken av klokker i boken, nærmere bestemt Bjørn Falcks Omega Speedmaster, får sin litterære funksjon, utover å være tidsmarkør i fortellingen, fra historien om hvordan klokken ble valgt ut av NASA til å være med Apollo 11 på månelandingen 20. juli 1969. Speedmasteren representerer stayer-egenskapene til Bjørn. På lik linje med klokken, som fortsetter å tikke og gå, biter Bjørn seg fast og jobber videre med saken til den blir løst. Spinozas kritikk av Descartes gudsbegrep på 1600-tallet, som i realiteten var en flengende samfunnskritikk av pavekirke og statsapparat, er litterært motivert av min kritikk av toppstyringen og markedsrettingen av norsk og internasjonal akademia.
- Har du noen skriverutiner?
Nei, i det minste ingen som er godt innarbeidet. Jeg skriver når jeg har tid, som er alt for sjelden, og da går det ofte i ett. Jeg prøver å avpasse ambisjonsnivået og avgrense oppgaver etter tiden jeg har til rådighet, men lykkes ikke alltid like godt med det.
- Hva motiverer og inspirerer deg?
Folk som forteller meg at de virkelig har likt Alma mater og aktivt oppfordrer meg til å skrive mer, er en viktig kilde til inspirasjon. I tillegg ligger det mye motivasjon i selve skriveprosessen. Å dikte gode fortellinger, med alt det medfører, er fryktelig vanskelig og ofte frustrerende, men også veldig gøy og givende når følelsen av å få det til en sjelden gang slår mot meg fra teksten jeg har skrevet.
- Har du et litterært forbilde?
Jeg har mange. Av norske forfattere er det særlig Axel Jensen, Roy Jacobsen, Dag Solstad, Jan-Erik Vold, Olav H. Hauge og Peter Wessel Zapffe, jeg har lest opp igjen. Andre forfattere jeg stadig vender tilbake til er Jorge Louis Borges, Mikhail Bulgakov, John Williams, Michelle Houellebecq, Raymond Chandler og Cormac McCarthy, for å nevne noen.
- Har du noe lesestoff du vil anbefale?
Stoner, Butchers Crossing og Augustus, av John Williams. Fantastiske romaner!
- Har du ellers noe på hjertet?
Kun en ærlig og ydmyk oppfordring til alle lesere om å stikke innom en bokhandel og plukke med seg Alma mater. God lesning!
**
Morten Aashammer Gjennestad
Én fredag i måneden presenterer riss en spennende forfatter her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i måneden, ifølge mange. For ikke å gå glipp av oppdateringene våre, kan du for eksempel følge oss på facebook, instagram (risstidsskrift) og twitter (@Rissredaksjonen).
rissblogg.wordpress.com 