Da jeg startet bachelorgraden min i allmenn litteraturvitenskap stod jeg plutselig midt i en litteraturtradisjon større og mer omfattende enn jeg tidligere hadde ant. Jeg følte meg med ett overveldet. Det er nå snart fem år siden og ingenting har endret seg. I likhet med blodet, som hjertet vårt hele tiden pumper gjennom kroppen i et nettverk av årer, kan språk og litteratur beskrives som et omfattende nettverk i stadig bevegelse og fornyelse. I blodets arvestoff vil man likevel alltid finne spor av våre forfedre, og denne biologiske arven kan sammenlignes med den kulturelle arven som vi som barn får kjennskap til av foreldrene våre. Siden språkets begynnelse har vår forståelse av verden blitt påvirket av vår kulturelle arv. Fra fortidens bevarte kunnskap blir nye ideer til, og slik kan man si at blodet skaper den røde tråden til samtidens språk og litteratur. Derfor byr vi våre lesere denne høsten på dikt, korttekster, noveller, essayer og fagartikler som alle kan knyttes til «Blod».

Nummeret åpnes med et dikt av Kristian S. Hæggernes, som gjennom jernatomet danner utgangspunktet for temaets mange tolkningsmuligheter i reisen gjennom blodsystemet. Noen av våre bidragsytere har valgt å følge årene ned til livmoren, og det ennå tabubelagte fenomenet som omhandler den kvinnelige menstruasjonen både hylles og skjemmes i forskjellige perspektiver. Andre følger årene til hånden og handling, og beskriver blodets mer fryktinngytende assosiasjoner til blant annet vold og krig. Både nye og returnerende bidragsytere utforsker i høstens nummer av riss blodets tolkningspotensial kreativt i et mangfold av spennende og interessante tekster.

I hjertet av litteraturens nettverk står boka som regnes som den første moderne romanen: Don Quijote av Miguel de Cervantes Saavedra. Historien om lavadelsmannen som forleser seg på dårlige ridderromaner har gledet og inspirert litteraturentusiaster siden dens utgivelse. Det er nå 400 år siden Cervantes døde, og det er derfor på sin plass med en hyllest til mannen som grunnla dagens mest populære sjanger, skrevet av ingen ringere enn professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap, Gunnar Foss.

Tradisjonen tro viderefører vi også i år våre faste spalter, der «Studenten anbefaler» er skrevet av tidligere redaksjonsmedlem Eirik Røkkum som gir oss et vakkert og intimt innblikk i hans forhold til den kjente russiske dikteren Vladimir Majakovskij. I «Lyrikkstafetten» utfordrer Steinar Gimnes denne høsten den litterære kanon som undervises i akademia ved å analysere diktningen til Norges mest kjente visesanger: Alf Prøysen.

Han er dog ikke den eneste i dette nummeret som setter spørsmålstegn ved den tradisjonelle litterære kanon. Arnulf Kolstad har bidratt med en artikkel om kinesisk litteratur og om forfatteren Mo Yan som i 2012 fikk Nobels litteraturpris. Her gir han oss et interessant innblikk i kinesisk fortellertradisjon som inntil nylig har vært avskåret fra vår vestlige tradisjon, og han forteller hvordan Mo Yan tilegnet seg sitt særegne språk gjennom landsbyens egen kulturelle arv formidlet gjennom muntlige fortellinger.

Fra våre språkkjennere denne høsten har vi blant annet en artikkel om profanitet i runeinnskrifter fra Karen Langsholt Holmqvist, som minner oss om hvor lite menneskers mentalitet forandrer seg gjennom årtusenene. Vi har også to skribenter denne høsten som tolker blod i retningen arvespråk. Anne Dahl skriver om hvorvidt tilegning av flere morsmål har innvirkning på barn, mens Maren Berg Grimstad studerer de amerikanske etterkommerne av de norske utvandrerne fra det 19.- og 20. århundre. Her viser hun hvordan norsken gradvis forsvant med de nyere generasjonene av norskamerikanere, og hvilke faktorer som medførte til tapet av arvespråket.

Ordene som fyller sidene i dette tidsskriftet kan sammenlignes med byggeklosser, og kan lage et uendelig antall historier. Blodet inneholder på samme måte byggeklossene som utgjør alt liv. Hvordan klossene settes sammen bestemmes av oss selv og arven vi kommer fra, slik at nettverket stadig utvikles og blir mer mangfoldig. I dette overveldet av tekster og informasjon kan det ofte være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Så, mens den dunkende nedtellingen i brystet minner deg om alt du aldri vil rekke å lese, hvorfor ikke starte med dette nummeret av riss?

Annika Jensen, Trondheim 2016

Blod 02/16 kan kjøpes her: Kjøp riss

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s