13872724_1400970296585283_7008803321457549968_nFoto: Carl Frode Tiller

Carl Frode Tiller debuterte i 2001 med romanen Skråninga, som han blant annet fikk tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris for. Han har skrevet både dramatikk og romaner, deriblant boka Innsirkling (2007) som han vant Brageprisen og Kritikerprisen for. Tiller har skrevet manuset til forestillingen Begynnelser som nylig var å se på Trøndelag Teater.

1. Hei! Hvem er du?

Carl Frode Tiller, en 46 år gammel trebarnsfar og skjønnlitterær forfatter, bosatt i Trondheim.

2. Fortell om prosjektet/prosjektene du holder på med for tiden?

Jeg kan ikke snakke om prosjektene jeg holder på med, jeg holder alt slikt for meg selv, ellers mister jeg mye av den kreative kraften jeg trenger for å gjennomføre. Men det er en ny roman, så mye kan jeg si. Sannsynligvis kommer den ut høsten 2017, men sikker er jeg ikke, for får jeg ideer underveis som er så gode at jeg ikke kan la være å forfølge dem, tar ting lenger tid.

3. Hvilken sjanger liker du best å skrive, og hvorfor?

Romaner ligger meg nærmest, rett og slett fordi en roman er en bastardgenre, fordi en roman kan være nesten hva som helst og romme nesten hva som helst – noe som gir meg stor frihet. Jeg er ikke så glad i strenge regler og konvensjoner når jeg skriver.

4. Beskriv den litterære stilen din.

Det er vanskelig, men det er en slags realisme som har tatt opp i seg modernismen.

5. Hvordan er skriverutinene dine? 

Jeg begynner å skrive ca kl 08.00 hver morgen. Først jobber jeg rundt tre timer uten pause. Så er det tur med hunden, deretter lunch. Så jobber jeg en time til. Deretter trener jeg. Etter det igjen jobber jeg en, noen ganger to timer til, før jeg avslutter arbeidsdagen. Slik er det hver dag. Stramt og forutsigbart opplegg m.a.o. Om man skal greie å gjennomføre en roman, må det være slik. Iallfall må jeg ha det slik.

6. Hva motiverer og inspirerer deg?

Det kan være hva som helst. Som forfatter er man egentlig på jobb hele tiden – i den forstand at man alltid er på jakt etter noe man kan bruke, noe som kan sette i gang en dikterisk prosess. Folk jeg snakker med, små og store ting jeg ser og hører, ting jeg leser eller ser på tv, slike ting kan gi assosiasjoner og sette i gang refleksjoner som senere kan bli litteratur.

7. Har du et litterært forbilde?

Nei. Men mine bøker hadde ikke blitt slik de har blitt uten Askildsen, Fosse og Ulven  – forfattere som traff meg veldig sterkt da jeg var litteraturstudent i Trondheim på tidlig 90-tall.

8. Anbefal noe bra lesestoff, vær så snill.

Svetlana Aleksijevtisj sin bok Krigen har intet kvinnelig ansikt. Det er en av de bedre bøkene jeg har lest de siste årene. Sterk og fryktelig vond, men også vakker. Og det er en effektiv vaksine mot alle former for krigsromantikk, tør jeg påstå. Folk med den slags tendenser vil ha svært godt av å lese boka.

9. Har du ellers noe på hjertet?

Ikke egentlig.

***

Tiril Lyslo Haugskott

Én fredag i måneden presenterer riss en spennende forfatter her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i måneden, ifølge mange. For ikke å gå glipp av oppdateringene våre, kan du for eksempel følge oss på facebook, instagram (risstidsskrift) og twitter (@Rissredaksjonen).

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s