kIELLAND

Foto: Ingrid Pop

Victoria Kielland er 31 år gammal og jobbar på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Bak seg har ho to bokutgjevingar, I lyngen (2013)  og Dammyr (2016), samt mange småutgjevingar på mikroforlaget A.K.R.O.N.Y.M.

1. Hei! Kven er du?

Et fløyelsmykt svinehyl fra Østfold

2. Fortell om prosjektet/prosjekta du held på med for tida?

Sørgerlig lite. Eller så kan jeg dra på meg selvtillitens klamme hånd og si at jeg skriver på et gigantisk og genialt prosjekt der menn, ild og flammer og Orfeus og Eurydike og sminke og glitter smelter og renner nedover lår og mage og ut fra et lite knivrisp bak øret kryper raseriet frem, forplanter seg som en masseepidemi, som små snøft over brystet, en gråtende masse, et uendelig sort hull. Et hylende kor. Melankoliens guddommelige mantra, en blomstereng av neseblod. Hvem vet hva som ligger lagret i disse fingrene?

3. Kva sjanger likar du best å skrive, og kvifor?

Jeg skriver det jeg kan, men jeg vet ikke hva det er.

Jeg har nok en slags forakt (og skam) knyttet til romanen som sjanger, ofte føles det som at prosaen har kuppa historiefortellinga og poesien har kuppa språket, og essayet flyter midt inni der et sted- og så står man der da, og skal forsøke å skape mening – og så sklir det ut, og så sitter man der da foran et seigt og smulete tastatur og tror på at disse setningene er større enn noe annet, vel, da er det opp til de som vil skrive og knytte dette sammen, se at form og innhold ikke er løsrevet fra hverandre, og se på alle sjangre og tenke at de har verdi. Men det er sjukt vanskelig og jeg tiltrekkes mer av poesien, fordi jeg kan elske den uten å forstå den, men prosaen kan jeg forstå uten at den noengang trenger at jeg elsker den, eller, den kan til tider kjennes så logisk at jeg mister grepet, og da blir det ofte kjedelig, og er det noe jeg forakter ved meg selv så er det kanskje nettopp det logiske og kjedelige – håpet om mening og rettferdighet, «så skjedde det så skjedde det – derfor fortjener jeg det…» Eller noe. Jeg går jo inn i sånne sørgelige resonnement hele tiden, men det er ikke nok. Så da får man bare ta øksa og spaden fatt, og prøve å gjøre noe med det, men ja, det er nå der litteraturen jobber – som den seige maskinen den kan være – eller, hva vet jeg, det er hvertfall dit jeg søker meg når jeg skriver, inn i gjørma der ingenting kan skilles fra hverandre lenger. Inn i den mørke hula der ingen vil være – men der alle vil se.

Dessuten tror jeg mye av den forakten jeg har, handler om at det som skrives må være bra, og det er svært sjelden jeg syns romaner er det. Og så har jeg gått hen og rota det til ved å skrive en selv, putta den i butikken og venter på at folk skal lese den. Vel. Det er i det hele tatt mye skamfullt ved det å skrive.

4. Beskriv den litterære stilen din.

Et fossefall av slurpelyder.

Slitsom, irriterende og overkant svulstig.

5. Korleis er skriverutinene dine? 

Iogmed at jeg er i full jobb, har jeg de siste 2,5 årene brukt Hum-Sam biblioteket på Blindern. Det er et helt fantastisk bibliotek med fantastiske åpningstider. Det er ettermiddagene som er min skrivetid, og det betyr rent praktisk at jeg skriver mens lyset endrer seg, dagen går mot slutten og det er med på å forme hvor jeg velger å sitte. Hvis jeg skal sitte innomhus mens alle andre er på vei utomhusvil jeg velge et sted der det er godt med lys. Hum-Sam har hele vegger med vinduer og lesesalsplasser med utsikt, slik at man får med seg hele fargeendringen på himmelen. Gjennom høst, vinter, vår og sommer har jeg sett hvordan dagen går mot natt. Det er virkelig helt nydelig – når man først skal sitte inne, mener jeg. Det er også god plass om ettermiddagene, og jeg kan sitte der til klokken 22.00, det er virkelig helt topp. Så rutinen er: gå på biblioteket (på jobb) – gå på biblioteket (og skriv) – gå hjem (og sov). På ingen måte romantisk, mest ensomt, men tidvis genialt: jeg kan putte alle ordene i min munn og være gud – det er ganske fab.

6. Kva motiverer og inspirerer deg?

Mari Tveita Stagrim, Silvana Imam og Julie Andem

7. Har du eit litterært førebilete?

Monika Fagerholm. Elfriede Jelinek og Tarjei Vesaas. Lorentz også da, hvis det er lov å si det.

8. Anbefal noko bra lesestoff, ver så snill.

Inghill Johansen – Suge

Mara Gripe – Agnes Cecilia

Eldrid Lunden – Gjenkjennelsen

Vigdis Hjorth – Jørgen + Anne = Sant

Ida Linde – Norrut åker man for att dö

Cecilia Hansson – Tänj min hud. En förvandling.

 9. Har du elles noko på hjartet?

Alle trengs, sies det,

også små poeter. 

– Rebecca Kjelland

 

***

Krista Lien Indrehus

Éin fredag i månaden presenterer riss ein spennande forfattar her på bloggen. Kanskje den beste fredagen i månaden, ifølge mange. For ikkje å gå glipp av oppdateringane våre, kan du for eksempel følge oss på facebook, instagram (risstidsskrift) og twitter (@Rissredaksjonen).

 

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s