Utdrag fra Provokasjon 02/15: Essayet «Sinte menn og morsmelkvafler», av Gro Dahle

Forfattere vil gjerne provosere litt, tøye grenser, utfordre tabuer, føle seg litt farlige, litt ville, litt modige og kanskje til og med litt små-revolusjonære. Og selv om jeg sjøl er konfliktsky av natur og redd for sinte stemmer og litt for snill og litt for forsiktig og unnvikende og feig, har jeg også en hemmelig drøm om å provosere. For det å provosere er veldig stort og fint og ettertraktet for forfattere, det går på selve forfatteridentiteten. For forfattere står på barrikadene! Forfattere slåss for det de tror på! Skriver farlige bøker! Bruker farlige ord! Forfattere utfordrer samfunnet til å tenke nye tanker, overskride grenser, våge å tenke fritt, se friskt og med skarpt blikk.

[…]

Boka Sinna Mann egnet seg ikke for barn, sa kritikerne. Mange bibliotekarer syntes den var ekkel. Lærere ble redde og ville ikke at jeg skulle lese ”den fæle boka” når jeg kom på skolebesøk, skolene nektet Teater Ibsens skole-oppsetning av Sinna Mann å spille i gymsalen hos dem.

[…]

Men barnet møter bildeboka på en annen måte og ser andre ting. Og blir ikke redd for det de voksne blir redde for. Men den voksne angsten smitter derimot. Og det voksne ubehaget. Og dette kan barnet overta.

[…]

Da jeg serverte morsmelkvafler for journalister ved lanseringa av diktsamlingen Hundre tusen timer, tråkket jeg også over en grense, og det ble spetakkel over morsmelka i vaflene, opprør over at jeg ammet et barn for lenge.

[…]

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s