image-0001

I det moderne samfunn er det ikke mangel på provokasjoner, store som små. Det heter seg at en liten tue kan velte et stort lass, på samme måte som at det ofte er de små tingene som kanskje provoserer mest, som et feilplassert semikolon eller Twilight fan-fiction med en BDSM-spinn. Provokasjon er imidlertid ikke bare knyttet til sinne, men til handlekraft, oppdagelser og fremgang gjennom kontroverser og utspill.

Mikhail Bakhtin skrev at «En mening åpenbarer sine dybder når den møter og berører en annen, fremmed mening: det er som om det begynner en dialog mellom dem som overvinner disse meningenes lukkethet og ensidighet … vi søker svar på våre egne spørsmål og [den] svarer oss ved å åpenbare nye side av seg selv for oss, nye meningsdybder» (oversatt av Olga Dysthe).

Noen vil kanskje argumentere for at evnen og lysten til å både provosere og bli provosert er medfødt, og ligger i oss alle. Flere, som Bakhtin, tar til orde for at det ikke bare er en naturlig del av det å være menneske, men også en forutsetning for fremgang og utvikling. I høstens tema ønsker vi å se nærmere på provokasjon. Provokasjon som begrep, provokasjon i litteratur, i retorikk, i dialekter og i språk. Vi vil vite hva som provoserer deg og hvorfor, eller kanskje det er du som provoserer?

riss trykker blant annet faglige artikler, essays og skjønnlitterære bidrag. Skjønnlitterært kan tematikken tolkes vidt. Frist for innsendelse av tekst er satt til 5. oktober. Tekst og spørsmål kan sendes til redaksjonen@risstidsskrift.no.

Vi gleder oss til å bli provosert!

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s