Skrevet av redaktør, Emilie Bjørseth

LEDER
For rundt fem år siden fikk jeg tilsendt film-traileren til en film kalt Mega Shark vs. Giant Octopus. Tittelen lover kanskje ikke en kommende Oscar-nominasjon, men den vekket min nysgjerrighet. Jeg brukte derfor ett minutt og sju sekunder på traileren, som slutter med at en gigantisk hai hopper så høyt at den biter over et fly i luften. Jeg har aldri sett hele filmen (kanskje like greit?), men den videosnutten på YouTube har forfulgt meg. Jeg har tatt den fram overraskende mange ganger – både for å vise den til de som ikke kan tro at det faktisk finnes en slik film, og fordi den faktisk er ganske underholdende.

Denne «Mega Shark» fra filmen forestiller Megalodon – en gigantisk hai som regjerte i havet for flere millioner år siden, men som døde ut etter tretten millioner år. Filmsnutten er ikke et kunstnerisk mesterverk, men den stiller spørsmålet: Hva om dette urgamle sjødyret fortsatt eksister? Det er vel lite sannsynlig at den vil hoppe opp fra havet og bite over et fly i luften, men hva om den lurer på havets dyp et sted? Vil vi noen gang kunne være helt sikre på at den faktisk er borte? Og om den fortsatt eksisterer, har vi egentlig lyst til å vite det? Det er med denne nysgjerrigheten redaksjonen startet arbeidet med riss 01/15, Megalodon – hva befinner seg under overflaten?

Nysgjerrighet er, som definert av Store Norske leksikon, «[…] av mange oppfattet som en av de viktigste drivkreftene bak vitenskapelige funn og menneskelig utvikling. […]» og psykologisk kan den defineres som «et ønske om å utforske, eller tilegne seg kunnskap om et fenomen/objekt eller en opplevelse.»[1] Nysgjerrighet er til stede i språk og litteratur, både i litterære verk og i språklige fenomener. Flere forfattere, kunstnere og forskere drives av en nysgjerrighet for hva som befinner seg under overflaten av menneskesinnet. En nysgjerrighet rettet mot hvordan vi bruker språket vårt, og hva det er vi kan finne under overflaten av ordene vi skriver. Kanskje starter alt med denne kløen etter å finne svar på ting vi ikke forstår? Med å ville vite enda mer enn vi allerede gjør? Den eneste måten å finne det ut på er å stille spørsmål.

I dette nummeret av riss er det mange eksempler på hvordan denne nysgjerrigheten gir utslag. Visste du for eksempel at Mummidalen kan ses på som et matriarkat? At matte og realfag kan ligge til grunn for både lyrikk og skjønnlitteratur? Eller at en enkel badeand kan være grunn for paranoia? I tillegg til at disse spørsmålene utforskes, har vi mange andre spennende tekster fra kyndige bidragsytere. Vi får et innblikk i masteroppgaven til Kirsti Lunde, som forsøker å utvikle et måleverktøy som kan måle likheter og forskjeller i språk. Beck Sinar har utforsket om kjønnsforskjeller gjenspeiles i banning, og viser oss at kvinner og menn faktisk banner på ulik måte. Kan vi være sikre på at meningsinnhold ikke forandres idet skjønnlitteratur oversettes? Sigrid Strømmen har undersøkt dette i sitt oversettelsesarbeid og Camilla Ulleland Hoel tar for seg flere utfordringer ved oversettelse i vårens lyrikkstafett. Marie N. Sørbø tar for seg hva som går tapt når en roman av Jane Austen blir adaptert til film. Eira Söderholm tar for seg den omfattende prosessen med å opprette og normere kvensk grammatikk, noe som viser at nysgjerrighet kan blåse liv i noe man trodde kom til å forsvinne. Vi har også vært så heldige å få en novelle av Nikolaj Frobenius, som til nå ikke er publisert på norsk.

Over halvparten av tekstbidragene er denne gangen fra både ferske og etablerte skribenter som er tilknyttet Trondheim eller NTNU. Dette er vi stolte av, da riss’ ønske er å vise hva språk- og litteraturmiljøet i Trondheim og på NTNU har å by på av skjønnlitteratur og forskning. Vi har også stilt sterkt internt i redaksjonen denne gangen, og det spesielt med skjønnlitteratur. I tillegg til alle de andre godsakene dette nummeret har å by på så innfører vi spalten «Studenten Anbefaler», hvor stafettpinnen vil sendes fra student til student. Studentene vil i denne spalten stå fritt til å anbefale noe ut i fra sin smak, og spalten vil legge vekt på det den enkelte synes er spennende innenfor sitt fagfelt innen språk og/eller litteratur. Videre har vi blåst liv i en gammel spalte, «Hjemme hos», hvor vi denne gangen har snakket med Lars Nylander, professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Samtalen dreide seg i hovedsak om psykoanalyse, og vi stilte blant annet spørsmålet: Er Freud relevant i dag?

Det var nysgjerrigheten – den som lurer under overflaten, den som vil utforske –

som har gjort at det er nettopp disse tekstene som utgjør vårens riss. Det er den samme nysgjerrigheten som fikk meg til å stille som redaktør i riss, og det er den som stadig leder meg tilbake til traileren til Mega Shark vs. Giant Octopus. Kanskje er den også grunnen til at du plukket opp dette nummeret? La nysgjerrigheten lede deg gjennom artikler, essay, foredrag, skjønnlitteratur og lyrikk. La den lede deg ned til det mørke dypet, til viten, til Megalodon..

God lesning.

[1] https://snl.no/nysgjerrighet

Advertisements

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s